Kart og stedsnavn. Bildet over er et utsnitt av et kart over Nordmarka fra 1766. Det er et av de aller første kartene hvor området blir kalt for Nordmarka da store deler av området tilhørte Nordmarksgodset. Svardtord Sættern (Svartorsetra) er merket av. Bokstaven D står for Anne Vand (også kalt Andtjern). Bokstaven C står for Blancke Vand (Blankvann). Rett ved der hvor Studenterhytta ligger i dag het det for lenge siden Blindern Seter.

Først mange år etter at SI hadde kjøpt tomta til Studenterhytta av Løvenskiold i 1929 kom det fram via gamle kart at stedet var en del av et stort seterområde som for lenge siden hørte til Blindern gård og Skøyen gård. Setra til Blindern Gård (hvor Blindern og Universitetet ligger i dag) lå tilfeldigvis på samme sted som Studenterhytta. Et underlig sammentreff! Fra 1956 til 1981 var Helga og Torstein Nøkleby bestyrere på Studenterhytta. Det går fortsatt gjeteord om dette hyggelige og driftige bestyrerparet. Etter å ha lett i mange år fant Helga i 1972 ruinene etter Blindern Setra ca 70 meter nord for OSI-hytta. På 70- og 80-tallet ble det diskutert om Studenterhytta skulle skifte navn til Blindern Seter, men Studenterhytta ble beholdt siden så mange kjenner til det navnet. Stedet Studenterhytta ligger på heter på moderne kart Kjellerberget, det kommer av at det heter Kjelleren rett nedenfor.

Rik flora. Området rundt Blankvann er Landskapvernområde. Ved Blankvann kommer kambrosilurbergarter fram i dagen (grunnlaget for dette ble lagt for 4-500 millioner år siden) og gir opphav til et næringsrikt jordsmonn med mye kalk og leirskifer. For riktig lenge siden var det et grunt tropisk hav i området med mye koraller som gjennom millioner av år har utviklet seg til forsteinet havbunn. Senere har det vært en særdeles urolig vulkanperiode i permtiden for om lag 250 millioner år siden. Ved jordskorpe bevegelser og foldinger er lagene med kalk og leirskifer bragt opp i sin nåværende posisjon over havnivå. Dermed får man et stort mangfold av planter, og gode vekstvilkår for sjeldne arter.

Historie. Det er finns så mange gode historier, noen gjemt og noen glemt. Som nye bestyrere i 2011 ble vi glade og inspirerte over å finne en del fotoalbum, et par også med sirlig nedtegnede tilstandsrapporter og stemningsfulle bilder. Noen av sidene fra disse albumene har vi lagt ut her for å vise fram en brøkdel av hyttas rike historie. Vi vil rette en spesiell takk til Einar Skage Andersen for å berike oss med historier fra Studenterhytta. Vi vil i samme annledning takke Astri Riddervold, Hans Petter Holm, Ragne Elisabeth Hansen, Kjell Jordtveit, Karl Øksnevad, Alf Sørensen og mange andre, vi kan ikke nevne alle, som har gitt oss innsikt i Studenterhyttas mangfoldige og fargerike historie. 

Starten i 1929. Den første Studenterhytta på Kjellerberget sto ferdig allerede i 1929. Den ble bygd for studenter og delvis også av studenter. Fokus var på friluftsliv, idrett og sosiale aktiviteter. SI (Studentenes Idrettsklubb) hadde kjøpt en flott tomt av Løvenskiold, den lå på en høyde med utsikt utover skogen i Sørkedalen.

Et uthus ble også bygget bak hytta. Det har blitt bygget om flere ganger og blitt brukt som redskapsskjul, vedlagring, utedoer og stall og huset hester, griser, høner og andre dyr opp gjennom årene.

Innvielsen av hytta 8 desember 1929.

Ole Rønning Johannesen har beskrevet livet på hytta slik: "Hytta ble det naturlige samlingssted for avkobling og lun prat rundt peisbålet. Studiene lot seg meget enkelt kombinere med friske skauturer og hytteliv. Bøkene fikk fred mens eiermannen dro på hytta til snømåking, vedsjau, matlaging og skiturer, og med friske krefter kunne en så fortsette lesingen på en grå og trist hybel." Maten ble laget av en dame fra Sørkedalen. Rydding, vask av hytta, snømåking, tømmerhogst og vedlikeholdsarbeid på hytta ble utført av gjestene.

Den første fakkelfesten, januar 1939.

Helt i starten var det utrolig nok ikke lov for jenter å overnatte på hytta. De hadde etterhvert KSI-hytta (Kvinnelige Studenters Idrettsklubb) som ligger et stykke unna. Men både bilder og historier tyder på at hytta var like populær og mye brukt av begge kjønn. Overnattingsregelen ble ikke fulgt og i 1939 ble reglene forandret og Studenterhytta ble ei hytte for alle studenter. Den første fakkelfesten ble arrangert i 1939 for å feire at jentene nå lovlig fikk overnatte på hytta.

Det kom mange studentgrupper fra utlandet, spesiellt fra Danmark, Sverige og USA, i tillegg til andre intenasjonale grupper.

Den danske tennisspilleren Anker Jacobsen har i en tekst fortalt om livlige fester på lørdagskveldene på 30-tallet. Skiene sto ferdig smurt slik at de kunne legge ut på lange skiturer søndag morgen, ofte på 60-80 km. Videre skriver han: " Alminderligvis overnattes der til Mandag Morgen tidlig, men ikke faa forlader Hytten Søndag Aften i Mørket. Jeg har selv et par Gange fulgt dem et Stykke på Vej paa en saadan aftentur, hvor alle har stærke Lygter spændt enten på Brystet eller Panden - en uforglemmelig Oplevelse. Uten den mindste Tøven gaar det for fuld fart, og Lysglimtene gjennem Granerne i det begsvarte Mørket skaber en enestaaende Stemning. Men det er vanskeligt og temmeligt farligt, og er man ikke godt nok stedkendt, er det klogt til Stadighed at holde sig nogle Meter bak en rolig og dygtig Nordmand."

Forberedelser til et utendørs kaffeslaberas på Studenterhytta, 1940.

Tidlig i 1940 var krigen ute i Europa et faktum og NSI og SI gikk i spissen for Studentenes frivillige militæropplæring og Studenterhytta ble et naturlig samlingssted. Det ble blant annet drevet med instruksjon og treningsløp i orientering. Idrettsorganisasjoner over hele landet ble tidlig forsøkt presset av nazistene til å ha idrettstevner mellom tyskere og nordmenn. Dette utløste idrettstreiken i Norge. Den førte til en oppøving i illegal teknikk og involverte mange som var særlig godt skikket til å gjøre en innsats. Fra oppløste idrettsorganisasjoner var ikke veien lang til motstandskamp og Milorg. Det står en bauta bak Studenterhytta til minne om Knut Møyen og Milorg. Den ble laget av billedhugger Nils Aas og avduket av Kong Olav i 1989.

Knut Møyen 3 f.v. og Per Lykseth 4 f.v. sitter i solveggen på Studenterhytta en vårdag tidlig på 1930-tallet.

Kassen telles.

Og så litt mer sol.

Knut Møyen (ukjent person t.h) utenfor Studenterhytta, ca 1940.

Det er mange historier herfra om Gunnar Sønsteby, alias nr. 24, Gunnar Lier, Umulius Kjakabråten, også kjent som krigshelten Kjakan. Vi har hørt flere fortelle at han var mer på Studenterhytta enn på Universitetet da han studerte sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo. Han fikk formannsvervet i 1939 og var hyttesjef på Studenterhytta. Han tok turen opp flere ganger i uka, både hverdag og helg. Her fordrev de tiden med langrenn, orientering og skogsløp gjennom Nordmarka. I et intervju med Universitas har Gunnar Sønsteby uttalt: "- Jeg tilbrakte mye heller livet på Studenterhytta enn å sitte på lesesalen på universitetet. Der traff jeg både Per Mørland og studenterlederen Knut Møyen, folk som ble sentrale i motstandskampen. På mange måter var det i gruppa rundt Studenterhytta grunnlaget ble lagt for Milorg".

Richard Riekeles (t.v) og Gunnar Sønsteby (t.h). Kløyving av ved i snøvær utenfor Studenterhytta, 
Ca 1940.

I 1941 tok nazistene over hytta og driftsstyret, deretter stengte de hele stedet og hytta sto og forfalt resten av krigen. Mange tanker gikk til Studenterhytta under okkupasjonen. Av og til klatret folk opp på Farmasøytkleiva på en søndagstur i krigsårene for å se om hytta virkelig lå der. Det var stille rundt Kjellerberget på den tiden. En tiur kunne fly opp og snøen lå i store fonner foran hytta.

Rett etter krigen var det yrende folkeliv på Studenterhytta. De rettmessige eierne hadde igjen tatt over stedet. I frigjøringsrusen ble en ny flaggstang satt opp utenfor OSI-hytta. Finn Mastrup ble utnevnt til hyttesjef. Etter en del reparasjoner og rengjøring ble det holdt en heidundrene gjeninnvielsesfest på Sankthansaften i 1945 med 60 gjester.

OSI-hytta ble restaurert og det ble bestemt at det trengtes mer plass og en badstue på tomten.

Teppebanking og rengjøring av hytta i 1945.

Restaurant og kafé.  Bygningen som nå huser Kjellerberget Restaurant på Studenterhytta ble bygget rett etter krigen. En stor hytte sto ferdig opplaftet på Heggedal Bruk i Asker. Den skulle egentlig vært satt opp som offiserbrakke for Wermacht, men var aldri blitt tatt i bruk. Tømmeret lå klart og Direktoratet for fiendtlig eiendom ville gi hytta til NSI (Norske Studenters Idrettsforbund). Erstatningsdirektoratet overdro tømmeret gratis til NSI i 1945 og hytta ble ført opp rett ved OSI-hytta på Kjellerberget.

1946. NSI hytta blir oppført, OSI-hytta i bakgrunnen.

”Familiehytta” ble først bygget som en stor badstue og sto ferdigstilt i 1946. Badstuen ble i 1966 gjort om til ”Gamlekaras hytte”, og gikk i mange år under navnet ”Gamlekara” fordi den da først og fremst brukt av eldre garde av tidligere studenter. I 1999 eller der omkring ble navnet forandret  til ”Familiehytta”, men mange kaller fortsatt hytta for ”Gamlekara”.

Forberedelser til det første badet i badstua, "Æresbadet", 17 november 1946.

I 1946 brant OSI-hytta fra 1929 tragisk nok ned til grunnen. Dette skjedde midt under byggingen av den andre hytta, NSI-hytta. I følge noen av de som var på stedet da det skjedde, var årsaken sannsynligvis en dårlig overgang mellom pipeløpet og ovnsrøret på en vedfyrt komfyr på kjøkkenet. Heldigvis gikk ingen liv tapt. Hytta hadde da vært et populært samlingspunkt i mange år. Etter krigen var dugnadsmoralen på topp og det gjorde at en ny hytte raskt ble bygget opp på samme sted.

NSI-hytta sto ferdig oppført i 1947. (Den ble forøvrig overdratt til OSI i 1975).

En stor og flott ny OSI-hytte på 250 kvm sto ferdig i 1949. Alle de tre viktigste byggningene på stedet var nå på plass. Siden da har de blitt endret og modernisert, men grunnlaget for Studenterhytta slik den fremstår i dag ble lagt på 40 og 50-tallet.

Under byggingen av OSI-hytta i 1948.

OL i Oslo i 1952. 5-mila gikk rett nedenfor Studenterhytta.

Karneval på påskeaften.

Tømmerhugst.

Internasjonal sommerleir og dugnad på veien, 1950.

Kunst og kultur var selvsagt viktig. Her synger Alfred Næss en sang om Anne Marie Dahl (også kalt "Tass"). Det står: I mai og juni hadde hytta besøk av forfatterkollegiet - medlemmene levde vesentlig om natten og helst på egg. Produktene ble deretter.

En bråkete hakkespett fikk gjennomgå av "Tove with the gun" i 1952. "Her er det visst best å passe seg. Ikke en lyd!"

Fakkelfest, 1 mars 1952. På 50-tallet var hytta svært populær, og det kunne være så mange som 9000 overnattinger i løpet av et år. Den internasjonale sommerleiren med ca 100 personer som overnattet og drev med dugnadsarbeid et par uker hvert år var også med på å trekke opp overnattingstallene. På den tiden var det ikke like vanelig å ha private hytter som det er nå, og hytta var fyllt opp både i helger og ukedager stort sett hele året.

---

"Og mange idretter har vi dyrket".

Langrenn. Skirenn på 30-tallet utenfor Studenterhytta.

Nr 31 står klar til start i 1931.

Finn Mastrup i farta. 1932.

Skitur i 1932.

Midnattshopprenn på Studenterhytta, folk står med fakkler for å lyse opp bakken i januar 1939.

Slalom i egen bakke, januar 1952.

Her spiller de skogs-golf! Ca 1939.

Orienteringsløp i 1939.

Orienteringsløp, ca 1975.

Klare til orienteringsløpet "Kjempesprekken" på 30 km i 1979.

Og her har vi enda en sportsgren, baljeaking (eller baljebob). Det var noe de drev med på 80-tallet.

Akustisk musikk har alltid vært et viktig innslag på Studenterhytta. Her er et av mange husband med baljebass, 26 januar 1969.

Familien Nøkleby foran OSI-hytta i 1956.

Det har vært fast bestyrerpar på hytta siden 1947. Strøm kom i 1956. En egen bestyrerbolig ble reist i 1963. I hele 25 år var Helga og Torstein Nøkleby bestyrere på Studenterhytta, fra 1956 til 1981. På den tiden var det fortsatt kun kjerrevei til hytta og transportmiddelet var først og fremst hest og kjerre. Vanntilførselen var det også så som så med. Til tider var det vann fra Blankvann som gjaldt i sommerhalvåret, brannvesenet bidro med å fylle cisternene av og til, og i vinterhalvåret hentet gjestene snø som de tinte på vedkomfyren. Først i 1976 fikk de sikker tilførsel av vann fra brønnen. Det er så mange ting vi i dag tar for gitt. I 2011 fikk vi innstalert nytt renseanlegg på Studenterhytta siden vannet som var her var så mineral- og kalkholdig at mineraltilskudd neppe var nødvendig. Så nå er vannet som kommer ut av kranene både rikelig og rent. Siden 80-tallet har det vært flere driftige bestyrere. På 80- og 90-tallet ble det åpnet for en mer kommersiell drift av Studenterhytta, slik at også andre grupper enn kun studenter kunne ha arrangementer på hyttene. Dette ble gjort for at bestyrerene kunne få sikret lønn og ikke minst for å økonomisk kunne holde den store, aldrende og flittig brukte byggningsmassen ved like. Studenter er vel og merke fortsatt prioritert på Studenterhytta, og får spesialpris. Å drive et sted som Studenterhytta krever praktisk kunnskap om gamle byggninger og oppussing, det må kontunierlig passes på og fikses ting. I tillegg til booking, planlegging, innkjøp, bestillinger, matlaging, servering, dugnader, vedhugging og mere til, blir det en mangfoldig jobb med mange ulike oppgaver og utfordringer. Å drive en hytte med overnatting og matservering er en livsstil.

Veidugnad våren 1975.

Torstein Nøkleby og Blakken.

Vi vet ikke hva de driver med på dette bildet fra Blankvann i 1971, men det står at de holder på med "oljeboring".

Og her driver de visst med botanisering. (1975).

Tømmerhogst kombinert med sang i 1975.

Utsikten var like fin da som nå.

1979, Studenterhyttas 50-årsjubileum.

På fisketur hos nabo Birger Blankvannsbråten i 1980.

Blakken i 1980.

Det var et utvalg av bilder og historier fra Studenterhyttas første 50 år og vel så det, fra 1929 til 1980. Det har vært og er full fart på hytta fremdeles, men den delen av historien får heller komme senere. Og det lages jo stadig nye historier!

Tekst: Tone Bjordam, mars 2011.

Kilder: ”Studentenes friluftssentrum i Nordmarka” fra 1979 (utgitt i forbindelse med 50 års jubileet). Spesiellt teksten til Einar Skage Andersen.

”Studentenes Friluftssentrum” fra 1956 (utgitt i forbindelse med 25 års jubileet)
”Nordmarka, merker og mysterier” av Sverre Grimstad fra 2008.
Universitas.

Takk til venner og bekjente, OSI medlemmer og naboer som kjenner til hytta og området.
Og ikke minst til de som har fotografert, satt inn bilder i album og tatt vare på bilder fra Studenterhytta fra 1929 og fram til i dag.